Camellia
Kamelia er store blomstrende busker som kan bli opp til 10-14 meter høye, i slekta Camellia i tebuskfamilien. Teplanten heter Camellia sinensis og dyrkes over hele Øst-Asia. Camellia japonica L. har lenge blitt dyrket som prydplante over hele verden.
Carl von Linné beskrev og navngav Camellia etter botanikeren Georg J. Kamel som levde fra 1661-1706 og hadde sitt virke på Filippinene der han tegnet flora og fauna. Kamel er kjent for sitt store Herbarium som viser den første systematiske beskrivelse av den filippinske flora. Man antar at Kameila ble brakt til Europa på 1600-tallet.
På Næs Jernverksmuseum sin herregård finnes et privat orangeri med 180 år gamle Kameliaplanter: Camellia japonica L. Tone Lyngstad Nyaas fra Bomuldsfabriken og jeg besøkte orangeriet nå i mars måned mens det ennå lå dirge snømengder på bakken utenfor. Kamelia er for meg et helt nytt bekjentskap og jeg var svært spent på dette. Fra snø, is og vind kom vi inn i det varme orangeriet der duften av blomstrende Mimosa gav meg gode minner om Madeira. Orangeriet har et rom i hver sin ende og glasstak og glassvegger på midtrommet der alle Kameliaene er plantet med røttene ned i bakken, ikke i store potter. Det er en skog av blomstrende store Kameliatrær med blomster i farger fra hvitt, lysrosa, mørkere rosa, stripet og dypt røde. De fyller hele orangeriet, så det er tydelig at de trives der. På bakken ligger det strødd kameliablomster, som overflod. Stammene er tykke, sienna fargede mens bladene er blanke og mørkegrønne, noen lysere grønne. Vi kom på rett tid da Kameliablomstene er i full blomst, både fra knopper, til blomst og avblomstring. Noen har også begynt å lage nye lysegrønne skudd. Kan det ha oppstått nye kultivarer der?
Dagen etter er det sol og klar himmel. Jeg innretter et lite arbeidsbord til akvarell sakene mine og fotoutsturet. Det går lettere å fotografere og jeg maler 8 akvareller av blomster som jeg finner på bakken. Arnfrid Aall kommer og gir meg avleggere og noen greiner med blomster som jeg tar med meg hjem til Aremark og der ferdigstiller jeg den store akvarellen. Avleggerne blir klippet og satt i jord. Det er veldig vanskelig å få avleggere til å sette røtter, det kan ta 6 måneder. Neste år skal jeg tilbake til Næs Jernverksmuseum og komme en uke tidligere, da blomstringen er ennå frodigere. Disse arbeidene vil pågå over tid og vil inngå i den store separatutstillingen min på Bomuldsfabriken i Arendal.
Tusen takk til Arnfrid Aall og Knut Benjamin Aall for at jeg fikk komme og oppleve denne vakre oasen på Næs, og takk til Tone Lyngstad Nyaas for dette spennende initiativet.
Jeg gleder meg til å komme tilbake til Kameliaene på Næs.
Line Bergseth, Spania i mai 2022.